Det var artig med den store reponsen på mitt forrige innlegg, om drømmen min om et aldri så lite småbruk! Jeg forstår det er mange med meg, som innerst inne har en liten gårdskone i magen, og i alle fall en fjern drøm om å bo på gård!
Jeg er fullstendig klar over at drøm og virkelighet er to forskjellige ting. Men, jeg lar meg altså ikke skremme av noen usle spyfluer, litt brennesle, og noen motvillige veggmus! Her har dere nemlig byjenta som har møtt et par skogmus før!
På småbruket ved Halden, som jeg nevnte, hadde vi ormebol i kjelleren, og vi ble som regel møtt av en huggorm eller flere, når vi kom ut på trappen om morgenen. Men da lærte vi oss å trampe litt ekstra i gangen
før vi åpnet utgangsdøren, så var det problemet løst! Og brødrene mine fikk testet jaktinstinktet sitt, og var på daglig ormejakt: De skyldige havnet i nærmest maurtue!
Da min bedre halvdel hadde humret og lest seg gjennom innlegget mitt i går, om småbruksdrømmen, minnet han meg om
hvordan han faktisk én gang fikk meg på kroken, som han så karslig uttrykte det! Han tok nemlig en spansk en, og satset alt på ett kort!
Vi var ute på en romantisk middag for å bli skikkelig kjent, da han røbet at han kom fra gård! Og i løpet av et brøkdel av et sekund, så jeg det hele for meg: Et lykkelig liv på gård! Storbonden og jeg og de til sammen 5 barna våre, og sa vel noe sånt som at: - Jasså, gjør du det? Jeg har alltid drømt om å bo på gård! Hvordan gård da? Hvorpå han laget en aldri så liten kunstpause før han troskyldig svarte: -
Bygård vel!
Så det har vi ledd mye av i ettertid! Han vokste opp i tjukkeste Oslo, og det nærmeste han kom gård var besøk hos familie i Høland, som hadde gård. Og så red han på hest i Maridalen, og der finnes det flere gårder. Men bygårdsmannen min var altså så langt fra odelsgutt som det får an å komme, så han har fått litt pepper for det opp gjennom årene!
Men, mon tro, om ikke en liten spire til gårdslivet har blitt sådd i ham også! Så jeg tror kanskje jeg skulle fått lokket ham med meg nå, hvis jeg hadde villet! Og alder er vel ingen hindring - bare se på disse to omtrent på vår alder, som flytte til et småbruk i fjor! Så da er det kanskje håp for den norske, fraflyttingstruede landsbygda likevel?